AI og kritikk

AI beskrives en endringsstrategi som ikke fokuserer på problemer. Fra mange hold reises det spørsmål om det kan skapes dype og vedvarende endringer uten at det adresseres problemer som er av stor betydning for de involverte (Bushe, 2011). Grant and Humphries (2006) peker på at bruk av positiv diskurs i en AI basert endringsprosess kan føre til at mange av deltagernes bekymringer og kunnskap blir diskvalifisert. Bushe (2011) peker også på at den transformative kraften til AI svekkes i takt med at av et styrkeperspektiv innarbeides i organisasjonen. For å beholde den generative kraften i en endringsprosesser basert på AI argumenterer Johnson (2007) for at det generative potensialet til AI så må utviklingsprosessene trekke veksler på uenighet og meningsforskjeller

Måten dette kan gjøres på er å ta i bruk refleksjon og åpne opp for kritikk i endringsprosesser basert på AI (Bushe, 2012; Clouder & King, 2015; Grant and Humphrie, 2006). Basert på ny kunnskap som er utviklet gjennom dette PhD-prosjektet vil jeg argumentere for at det var vå evnen til å åpne opp for kritikk og refleksivitet som er en av de viktigste grunnene til at denne endringsprosessen, baser på AI, har evnet til å beholde sin vitalitet. Basert på disse erfaringene vil jeg vise hvordan dette kan gjøre.

Gjennom å trekke veksler på Wittgenstein (1953) sin metafor language game, kan endringsprosesser som åpner opp kritikk resultere i "blame game" (Herstad, 2020); samtaler preget av beskyldinger, monologisk framføring av egne standpunkter og en form for samtaler som bidrar til at relasjoner forvitres. Erfaring fra dette PhD-prosjekter er at dersom samtaler som åpner opp for kritikk, meningsforskjeller og polararitet guides av en relasjonell etikk, kan samtaler som åpner for kritikk ha en motsatt effekt. Slike etisk ledede samtaler kan bidra til å skape økt tillit mellom deltagerne, nye handlingsmuligheter og vitalisering av endringsprosessene. Gjennom denne PhD-forskningen har vi gradvis innarbeidet teorier om relasjonell etikk i våre utviklingsprosesser, og har startet med praktiseringen av en relasjonell etikk i vår interne forskergruppe. Gjennom utvikling av Anerkjennende reflekterende team som metode utviklet jeg sammen med mine kolleger i den interne forskergruppa en dialogmetode som fremmer opplæringen i, og praktiseringen av en slik relasjonell etikk i vårt utviklingsarbeid. Når disse teoriene, og polyfoniske metoder for læring basert på disse teoriene kan integreres i utviklingsprosesser basert på AI kan dette bidra til å holde endringsprosesser basert på AI generative over lang tid.