Positiv motivasjonsteori 

Når mennesker har frihet til å velge hva de vil arbeide med og hvordan, vil de yte bedre og bli mer engasjert. Påstanden har sin begrunnelse i selvreguleringsteorien eller selvbestemmelsesteorien (Wæge, 2013) som er den betegnelsen vi har valgt å bruke og som vi skal redegjøre nærmere for her.

Motivasjonsteorien selvbestemmelsesteori[1] er en av de sentrale teoriene innen positiv psykologi (Sheldon, 2012). Teorien bygger på humanistisk psykologi, blant annet Maslows behovspyramide med de fem grunnleggende behovene: biologiske behov, sikkerhets- og trygghetsbehov, kjærlighets- og tilhørighetsbehov, selvaktelse og selvrealisering. Selvbestemmelsesteorien opererer med de tre fundamentale behovene frivillighet (autonomi), å duge til noe (kompetanse) og ha relasjon til andre (tilhørighet). Positiv psykologi er empirisk bekreftet og gjennom forskningen i dag erstatter selvbestemmelsesteorien Maslows teori, men bekrefter samtidig mye av den for første gang. Dersom de tre nevnte behovene er tilfredsstilt, nærmer en seg optimal fungering.

Sheldon nyanserer begrepet motivasjon ved å kategorisere i motivasjonens om, hva, hvorfor og hvordan. Motivasjonens om handler om individet har motivasjon for noe eller ikke. Amotivasjon er å ikke ha motivasjon, og forklares gjerne med lav mestringsforventning. Resultatet blir håpløshet og hjelpeløshet. Motivasjonens hva, handler om målet. Det ser ut til at de indre målene er mer motiverende enn de ytre. Motivasjonens hvorfor dreier seg om årsakene til at målet motiverer. Her deler en årsakene for det første inn i indre og ytre årsaker, for det andre hvorvidt de innbyrdes trekker i samme retning, og for det tredje om en tenker evner kan utvikles eller om de er medfødte og stabile. Motivasjonens hvordan dreier seg om måten vi nærmer oss målet på, hvilke planer, verktøy osv. vi bruker. Selvreguleringsterorien handler om motivasjonens hva og hvorfor.

Årsaker til motivasjon deles inn i fire typer: indre (intrinsic), identifisert, introjisert og ekstern. Er en indre motivert, utføres handlingen for opplevelsens skyld og en kan komme i "flyt" (flow). Denne formen for motivasjon er den som empirisk dokumentert er den mest effektive og produktive og gir derfor viktige føringer for skole og utdanning. Men den kan fort tapes for eksempel ved ytre belønning, ytre kontroll, ytre regulering som tidsfrister og påtvungne mål og regler.

Identifisert motivasjon er også en positiv form for motivasjon som utføres frivillig fordi en ser verdien av den og dermed vil selv, uten at en føler nytelse ved det. Også denne motivasjonen kan ødelegges for eksempel av ytre kontroll. Overført til skolen, kan en elev få motvilje mot skolen og kanskje slutte fordi foreldre eller lærere presser for mye. Identifisert motivasjon kan også forsterkes ved "autonomistøtte", f.eks. å bli minnet på hvor verdifullt det en holder på med er. Når ledelsespolicyen i norsk skole i dag er å gi pålegg om innholdet (hva), men ikke hvordan det skal nås, er det i tråd med vektleggingen av frivillighet i denne typen motivasjon. En annen sak er at dersom det settes inn med kontroll etterpå, kan den identifiserte motivasjonen ødelegges og vendes til sin motsetning.

De to siste formene, introjisert og ekstern motivasjon, er mindre positive. Den eksterne formen dreier seg om ytre tvang av handlinger som verken føles morsomme eller som vedkommende ser noen verdi i, for eksempel deltakelse på møter som det ikke kommer noe ut av. Den introjiserte motivasjonen handler om det samme, men kravet kommer fra ens egen dårlige samvittighet, eller "burde-opplevelse". De to siste kan kalles kontrollerte motiver, mens de to første er autonome og dermed mest internalisert.

Motivasjonens hva gjelder målet for aktiviteten, det vi vil oppnå. Her skilles det mellom ytre og indre mål, hvor de ytre søkes oppfylt av ytre årsaker som penger, berømmelse, og de indre målene av indre årsaker som å utvikle seg selv, utvikle relasjoner til andre eller bidra uegennyttig for andre. Det er funnet negativ korrelasjon mellom motivasjon for ytre mål og lykke (Sheldon, 2012). Bare det å formulere oppgaver ut fra ytre eller indre mål, påvirker. Dette er forskning med stor relevans til skolen.

Når en føler seg som brikke i et spill eller mangler «eieforhold til seg selv», går dette ut over trivselen. Det er nok å tro at en kontrollerer eget liv og tar egne valg for å fremme trivsel og motivasjon. Dette er en av flere viktige faktorer når det gjelder positive mål. Å være autonom forklares som å opleve vilje og lyst og indre accept af sin egen atfærd (Sheldon, 2012: 52).

En annen viktig faktor angående mål er at de bør handle om framtidige ønskede resultat og ikke unngåelsesmotivasjon. De første gir bedre resultater og bedre emosjoner. Ved fokus på feil, blir en konstant bevisst på muligheten for å gjøre disse feilene og gjør dem derfor mer.

Prestasjonsmål handler om å gjøre det godt i forhold til andre eller en ekstern standard eller norm, men er bare nyttige når de kobles til å ville prestere noe positivt. Mestringsmål handler om å lære noe en synes er interessant eller selv har lyst til. Det er svært godt dokumentert at mestringsmål gir best resultat fordi de i større grad er knyttet til glede. Prestasjonsmål kan gi like gode resultat, men er mer risikable fordi ens eget «jeg» står på spill.