Refleksivitet

Ulike former for refleksivitet

Refleksivitet kan i et perspektiv basert på sosial konstruksjonisme forstås som en etisk prosess i forskningen, skriver Simon (2014). Denne etiske prosessen kan skje på mange nivåer via bruk av ulike metoder. For det første kan de reflekterende prosessene skje i form av indre dialog i forskere mens ulike forskningsaktiviteter pågår. Denne formen for refleksjon vil ha karakter av selv-veiledning drevet av et ønske om å koordinere med andre på en etisk måte. Typiske spørsmål forskeren (jeg) kan stille til seg selv er: Hvilke mulige konsekvenser har mine handlingsvalg for meg selv, for de andre og de (eventuelt) som ikke er til stede? Hvilke valg er det jeg overser? Hvilke stemmer er det som ikke slipper til? Hvordan kan jeg fremme mine synspunkter, teorier og fagperspektiv på en ikke dogmatisk måte?

Gergen (2010) legger vekt på at selvrefleksjon handler om å stille spørsmål til sine egne standpunkter. "Reflekterer vi over våre standpunkter kan vi finne en annen stemme i oss selv", skriver Gergen (2010, s. 167). Muligheten for selvrefleksjon knytter han til vår evne til å være multivesener. Vi bærer alle med oss spor av mange relasjonelle samtaler med andre og evner derfor å snakke med mange stemmer, skriver han videre.

En annen form for refleksivitet skjer gjennom dialoger med andre. Simon og Schard (2014) omtaler dette som relasjonell refleksjon. Refleksjonen får da karakter som noe som skjer mellom menneskene. Gjennom forskningen har jeg utviklet en rekke metoder for relasjonell refleksjon. Et sentralt begrep som jeg tar i bruk når jeg skal beskrive disse metodene er polyfoni (Bakhtin, 1981;1984; Shotter, 2010).

En tredje perspektiv (eller nivå for) refleksivitet er det Alvesson og Deetz (2009) og McNamee (2014) omtaler som diskursiv refleksjon. Denne form for refleksjon handler om å reflektere over hvordan (forskerens o.a.) tilhørighet til ulike diskursive felleskap; for eksempel i rollen som forsker, som lærer eller konsulent gir særlige privilegier til de synspunktene, verdiene eller rollene som ligger i å tilhøre dette fellesskapet.