Styrkekort

VIA styrkene er et fagspråk om gode måter å være på når man skal være i et samfunn med andre: I vennegrupper, i familien, i klassen og på skolen. Å gjøre elevene kjent med dette språket er en måte å gi dem et redskap som gjør at de bedre kan se og sette ord på det som går bra i sosiale situasjoner. Å gi elevene tilgang på VIA språket vil dermed bidra til å kultivere gode måter å se hverandre på, snakke sammen på og være på i klassen. Vi bruker her begrepet kultivere for å understreke at det opptre med godhet overfor andre er noe som hele tiden skjer i alt sosial liv, men vi får det ikke til i alle situasjoner og overfor alle. Et viktig spørsmål som vi derfor må reise er; når får det til? Og hva er det som gjør at vi får det til? Startstedet for arbeidet med å kultivere gode væremåter er å involvere elevene i å undersøke lære fra situasjoner der dette allerede skjer. Slike kilder til læring finnes overalt: I film, i nyhetsoppslag, i romaner og eventyr og i våre egne liv.

Når vi jobber med samfunnsfag eller historie kan vi for eksempel reise spørsmål om det er noen personer som har opptrådt forbilledlig, vært modig, eller handlet særlig klokt? Deretter kan elevene få i oppgave å ta i bruk begrepsapparatet om VIA styrker for å finne svar på spørsmålet om hva det var som bidro til de modige handlingene, eller hva det var som gjør at vi vil si at enkelte mennesker opptrådte forbilledlig i en gitt situasjon.

Det er den samme grunnmodellen vi kan ta i bruk når elevene skal bli kjent med hverandre – på en ny måte - gjennom bruk av VIA styrkene. Antagelsen vi legger til grunn er at alle elevene kan fortelle en historie om noe de har gjort eller fått til der de har opptrådt på en måte som alle verdsetter. Men fordi elevene i liten grad er vant til å fortelle om seg selv på denne måten, og ikke alle elevene vil føle det trygt å gjøre dette, så krever det en relativt stram –anerkjennende - regi på samtaler hvor elevene skal samtale om egne og andres gode væremåter.

Nedenfor presenterer vi derfor et dialogverktøy som kan brukes i klassen for å få dette til. Verktøyet heter Styrkekort 

Styrkekortenes oppbygging

Styrkekortene består av to deler:

• En prosedyre som beskriver faser og skritt i en dialog mellom to eller flere personer hvor målet er å «samtale seg fram til» forståelse av egne eller andres sterke sider og gode egenskaper. Prosedyrene for samtalen er avhengig av målsetting og målgruppe.
• En «kortstokk» bestående av 24 forskjellige kort. Hvert kort beskriver en personlig styrke, eller det som Seligman og Peterson (ibid) kaller signaturstyrke. I tillegg inneholder kortstokken et Følgekort. Dette er et blankt kort som deltagerne skal bruke til å skrive ned den personlige styrken som utkrystalliserer seg gjennom samtalen.

Samtalene basert på styrkekortene kan gjennomføres på ulike måter. Læreren kan observere elever før en veiledningssamtale og bruke en fortelling om når hun har sett eleven på sitt beste (sett med lærerens øyne) som utgangspunkt for en samtale om de styrkene eleven dro veksler på i denne situasjonen (se eksempel under). En annen variant er at alle elevene setter seg sammen i par, og intervjuer hverandre om en høydepunktsopplevelse og bruker kortene for å gi hverandre tilbakemelding på det de ser er «styrkene i bruk» i hverandres historier (se oppgave 5B under). Den som hører på historien, stiller utdypende spørsmål for å danne seg et bilde av hva det var den andre gjorde, eller bidro med, «inn i historien» som gjorde at dette ble så vellykket.

Styrkekortene kan brukes på mange måter. Den måten vi særlig har brukt dem på, er for å skape raske inkluderingsprosesser i klassen. Samtaler om styrker kan skape tillitsfulle og varme relasjoner mellom elevene, mellom lærere og enkeltelever allerede fra skolestart. Innenfor forskningsfeltet positiv psykologi bruker en begrepet høy-kvalitetsrelasjoner om en type relasjoner som er resilient (psykologisk motstandsdyktig). Vår erfaring er at bruk av styrkekortene i slike samtaler, raskt kan skape relasjoner mellom elevene som får varig betydning for opplevelsen av tilhørighet, opplevelsen av å bli sett og verdsatt.