Takknemlighetsjournal

Å øke tilstedeværelsen av takknemlighet

Den følelsen som raskest bringer fram en dyptfølt positiv følelse, er takknemlighet. Denne følelsen oppstår ofte som et resultat av at noen har gjort noe positivt for deg, og du får lyst til å gi noe igjen. Men denne følelsen har også en ond tvilling, å stå i gjeld til noen. Dette er ikke takknemlighet, skriver Fredrickson (2010). Overfladisk høflighet må heller ikke forveksles med takknemlighet. Ekte takknemlighet følger ikke et ritual, men kommer fra hjertet. I denne delen av kapitlet skal vi gi eksempler på øvelser og undervisningsopplegg for å øke tilstedeværelsen av hjertefylt» takknemlighet i eget liv. Det å være takknemlig krever ganske enkelt å legge merke til alt det som er bra, og som skjer av gode ting rundt en. Øvelser for å øke følelsen av takknemlighet handler derfor ofte om å øke evnen til å legge merke til dette. Vi velger derfor å begynne med å presentere takknemlighetsjournal som er et eksempel på en slik metode (Lyubomirsky, 2007).

Takknemlighetsjournal

I løpet av en periode på seks uker ble en gruppe bedt om å notere ned i takknemlighetsjournalen (se under) en gang i uka (hver søndag kveld), og en annen gruppe tre ganger i uka. De som gjennomførte disse øvelsene en gang i uka opplevde en økning i «lykkenivået». Der en gjennomførte øvelsen tre ganger i uka var det ingen effekt. En mulig forklaring på dette var deltakerne ble litt lei av øvelsen. Lyubomirsky (2007) peker på at den som skal gjennomføre slike øvelser må skjønne hvorfor de skal gjøre det og hvordan de skal utføre den.

For det første: Når vi gir uttrykk for takknemlighet er dette en måte å få de gode tingene vi har opplevde til å vedvare. Minnene og følelsene fra det vi har opplevd som har vært gode kan hentes fram igjen. For det andre vil det å bli bevisst hva andre har gjort for oss påvirke vårt selvbilde og vår selvfølelse. Når vi blir bevisst hvor mye andre har gjort for oss vil det også fortelle oss at vi er viktig for andre. Vi er verdifulle! For det tredje hjelper takknemlighet til å mestre stress og traumer (Lyubomirsky 2007:92).

Takknemlighet er en prososial handling som både skaper positive følelser (velvære) her og nå og bygger sosial støtte. Forskning viser at ungdom (10 til 14 år) som scorer høyt når det gjelder evnen til å vise takknemlighet, rapporterer at de både er mer tilfredse med livet og bedre sosialt integrert enn andre barn (Frog et al, referert i Green og Norrish, 2013).

Verktøy: Takknemlighetsjournal

Kontekst: Ungdomsskole og videregående skole

Hensikt: Lære om hvordan man kan øke tilstedeværelse av takknemlighet i eget liv.

Konkret resultat: Alle elevene skal ha skrevet ned et eksempel fra egen liv om noe som de er takknemlig for.

Tid: 3–5 minutter på slutten av en time.

Deltakere: Alle elevene.

Organisering: Elevene jobber individuelt og i par.

Utstyr: Elevene trenger et hefte til å skrive i, eller bruker bærbar PC.

Framgangsmåte

1. Elevene gis i oppgave å tenke igjennom noe de er takknemlig for som har skjedd på skolen, hjemme eller på fritiden den siste uken.

2. Journalføringen gjentas i en periode på fem-seks uker.

3 Etter at eleven har jobbet individuelt kan elevene gå sammen i par og dele det de har skrevet ned med en annen elev.

4 Etter en endt periode med journalføring (fem uker) gis elevene i oppgave å reflektere over hvordan det har vært å skrive om det de har vært takknemlig for – og dele disse opplevelsene med en annen elev. Elevene skriver ned sine refleksjoner individuelt. Deretter deler eleven sine refleksjoner med en annen elev.

5 Klassen oppsummerer erfaringene med bruk av takknemlighetsjournal som metode: Hva er det elevene er takknemlig for – og hva er det som skjer når man gir dette oppmerksomhet?

I fortellingen i begynnelsen av kapittelet hørte vi om en klasse som laget takknemlighetsvegg i klasserommet. Det samme kan gjøres for hele skolen på et felles oppholdssted elevene har. For å få det til, trenger ledelsen ved skolen og klasselederne å ta initiativ og passe på at veggen brukes. Skoleveggen vil være en viktig kulturmarkør og legitimere arbeid med positive følelser i klasserommet, men kan ikke erstatte arbeidet der.