VIA styrkene

Bidrag til teorier om VIA strenghts

Teoriene har sitt utspring i fagfeltet om positiv psykologi og ble opprinnelig formulert av Peterson og Seligman (2004). Idéen bak forskningsfeltet om VIA styrker er at det er mulig å identifisere og å måle styrker hos individer, på samme måter som det er mulig å diagnostisere menneskelige symptomer og utfordringer. Gjennom sin forskning har Peterson og Seligman (2004) identifisert 24 ulike måter å tenke, føle og handle på som fremmer sosialt verdsatte (moralske og etiske) måter å leve våre liv på (se tabell 2.2.) En måte å beskrive bruk av VIA styrker er gjennom begreper som kompetanse og habitual behavior (Lavy, 2019).

Table 2.2. The 24 character strengths in the VIA classification.

Creativity, curiosity, judgment, love of learning, perspective, bravery, perseverance, honesty, zest, love, kindness, social intelligence, teamwork, fairness, leadership, forgiveness, humility, prudence, self-regulation, appreciation of beauty and excellence, gratitude, hope, humor, spirituality.

VIA intervensjoner rettet mot barn og unge i skoler vil normalt skje i form av fire ulike læringsaktiviteter (Lavy, 2019). Dette er aktiviteter der (1) barn og unge introduseres for et teorier om hva styrker er, og VIA-språket om styrker. (2). Ulike aktiviteter der barn og unge lære å se og sette ord på egne og andre sine styrker. Dette kan for eksempel skje gjennom å ´spotte´ styrker i en fortelling (for eksempel eventyr) eller gjennom utforske historier fra egen skolehverdag. (3) Ulike aktiviteter der barn og unge eksperimenterer med å ta i bruk VIA-styrkene på nye måter. (4). Aktiviteter der elevene inviteres til å samtale om og reflektere over erfaringene de har gjort seg med å ta i bruk styrkene over en litt lengre periode (for eksempel en uke). Dette kan skje gjennom relasjonelle samtaler mellom elevene, eller mellom lærer og elev. Tidligere i denne avhandlingen (kapittel 3 og 7) har jeg vist at dette forskingsprosjektet har trukket veksler på de samme læringsaktivitetene når henholdsvis SMART-styrkene og VIA-styrkene har blitt tatt i bruk i skoler og barnehager i Re kommune. Arbeidet med bruk av intervensjoner (change work) basert på VIA styrker i arbeid med barn og unge har foregått i skoler og barnehager i kommunen siden 2012.

Forskning innen positiv psykologi viser at barn og unge som tar i bruk VIA-styrkene (eller vanene) får økt individuelt-psykologisk well-being (Lavy & Littman-Ovadia, 2017); økt engasjement (Harzer 2016), styrker felleskapet i klassen og bidrar til bedrede akademiske resultater (Quinlan et al. 2015; Wagner & Ruch, 2015). Når endringsarbeid basert på VIA styrker gjøres i en positiv psykologi kontekst, er siktemålet å fremme kognitive ferdigheter (tenkning), følelser og handlinger som kan bidrar til optimal utvikling hos det enkelte barn og den enkelte ungdom. Konseptualisering av arbeidet med karakterstyrker innen en positiv psykologi kontekst har som antagelse at alle mennesker har iboende styrker og at disse kan utvikles og tas i bruk gjennom viljen (Lavy, 2019).

En kritikk som er reist mot intervensjoner basert på positiv psykologi er at de kan bidra til å individualisere ansvaret for egen trivsel (Becker & Marecek, 2008). En slik kritikk framholdes også av Ciarrochi at al. (2016) som argumenterer for at når en positiv psykologi tilnærming tas i bruk i skolen, så overvurderes betydningen av indre erfaringer (inner experience).

Det som fremmer eller hemmer muligheten til å ta i bruk egne styrker kan derfor ikke reduseres til et spørsmål om det enkelte barns vilje eller kompetanse. Mellommenneskelige og sosiale forhold vil påvirke mulighetene den enkelte har til å ta i bruk og utvikle sine styrker (Lavy, 2009). Det viser seg for eksempel at opplæring som elevene får i bruk av VIA-styrker gjøres av læreren framfor eksterne eksperter er mer effektivt (Waters et al., 2015). Forskning om hva som gjør utdannelse om karakterstyrker effektive peker videre på at slike intervensjoner må ledsages av arbeid for å skape læringsmiljøer preget av trygghet, og undervisningsmetoder som fremmer empowerment (Berkowitz, et al., 2017). Dette støttes også av Lomas (2016) som peker på at de sosiale dimensjonene som bidrar til well-being må vektlegges.

Effekten av positiv psykologi-intervensjoner (PPI) kan ifølge Ciarrochi at al. (2016) økes gjennom større vektlegging av de kontekstuelle forholdene i arbeid med slike endringsprosesser. Lavy (2019) argumenterer derfor for bruk av en flerdimensjonal modell i arbeidet med VIA intervensjoner i skole. Gjennom å kombinere handlinger på tre nivåer; på skolen, blant lærere og hos elevene - kan dette føre til et mer effektivt og bærekraftig rammeverk for endringsarbeidet (Lavy, 2019).

Ciarrochi at al. (2016) hevder at det gjenstår et arbeid med overføre ideen om at sosiale forhold påvirker barn unges mulighet til å ta i bruk sine styrker til teoriene som informerer arbeidet med VIA intervensjoner. I litteraturen om intervensjoner basert på VIA styrker pekes det også på at det er en utfordring å få forskningsdrevne intervensjoner i skoler til å vedvare og få en ønsket effekt når de skal overføres til dagliglivet i skolen (Chodkiewicz & Boyle, 2017).

Denne PhD-studien bidrar med økt kunnskap om hvordan basert VIA styrker kan overføres til ´det virkelige livet´ i skolen kan gjøres og hvordan de kontekstuelle arbeidet i tilknytning til PP intervensjonene kan styrkes. Tre kunnskapsbidrag som kan bidra til å få dette vil bli presentert:

• Økt kunnskap om hvordan en tre-dimensjonal modell i arbeid med VIA styrker kan tas i bruk for å fremme en mer synbar, og vedvarende effekt på hvordan barn og unge trives på skolen og deres mulighet til å ta ut sitt potensiale.
• Økt kunnskap som viser hvordan teorier og endringsprosesser basert på Appreciative Inquiry (AI) kan integreres sammen med teorier fra positiv psykologi i skolebaserte VIA-intervensjoner. Gjennom å ta i bruk AI som supplerende teori i arbeidet med VIA intervensjoner får skolene tilgang på en endringsteori (og metodologi) som viser hvordan de kan gå fram for å utvikle en kultur, visjon og verdier som har til oppgave å forløse både organisasjonens og menneskenes potensialer (Cooperrider, 2017; Hauger et al. 2008; Mæland & Hauger, 2008).

I litteraturen om VIA intervensjoner pekes det på at det er utfordrende å få positiv psykologi intervensjoner (PPI) i skoler til å vedvare gjennom for eksempel å tilpasse intervensjonene til ´det virkelige livet´ i skolen (Chodkiewicz & Boyle, 2017). Arbeidet med å utvikle lokalt tilpassede VIA intervensjoner kan skje gjennom å etablere egne kreative læringsfellesskap av lærere, førskolelærere og andre fagfolk i kommunen som får dette som en særlig oppgave (Lickona & Davidson, 2005). Når slike felleskap etableres vil det øke sannsynligheten for at det igangsatte endringsarbeidet vedvarer og holder seg vitalt (Chodkiewicz & Boyle, 2017).

En flerdimensjonal modell for VIA intervensjoner i skolen

I følge Lavy (2019) bør intervensjoner basert på VIA styrkene skje på mange nivåer i skolesamfunnet. I tillegg til å ha intervensjoner i forhold til elevene, bør det settes i gang opplæringstiltak i bruk av VIA styrkene til alle lærere og hele skolesamfunnet. Andre former for intervensjoner (change work) i skolesamfunnet som fremmer et styrkebasert tenkesett, eller gjør det mulig for elever og lærere å ta i bruk sine styrker kan inngå i et større repertoar i det som omtales som VIA baserte intervensjoner på en skole (Lavy, 2019). Gjennom denne PhD-studien har vi eksperimentert med hvordan ulike styrkebaserte endringsprosesser på ulike nivåer i skolesamfunnet og kommunen kan kobles sammen for å øke effekten av VIA intervensjonen rettet mot elevene. Nedenfor (figur 8.1) har jeg beskrevet en modell som viser hvordan dette kan gjøres.

Den første typen intervensjoner (change work) retter seg mot elevene. Oppstarten av et slikt arbeid kan gjøres som beskrevet i litteraturen om VIA intervensjoner i arbeid med barn og unge. Vår erfaring er at for at slike intervensjoner skal vedvare og kunne bli integrert i det daglige arbeidet med elevene, må lærerne (o.a.) involveres i kontinuerlig arbeid for å utforske (og innovere) hvordan dette kan gjøres (Hauger et al., 2018a).

Fig. 8.1 Multilevelmodell for character strength interventions (change-work).r your text here...